Forum

Mamma drikker.

• alkohol,,
• mamma,,
• barn,,
• konjakk,,
• whisky,,
• søsken,

• Jeg er helt utslitt både psykisk og fysisk. Jeg orker snart ikke mer, jeg har nesten ikke noe overskudd igjen etter skolen. Jeg kan nesten kjenne det på meg om hun er full før jeg har kommet hjem, nesten som en sjette sans. Det smerter meg at når jeg flytter hjemmefra for å gå på skole kommer søsteren min til å være igjen alene med henne, jeg har prøvd å skjerme søsteren min for det verste. Distrahert henne, fått henne til å tenke på noe annet. Jeg føler meg helt nummen, helt tom for følelser. Jeg reagerer nesten ikke lenger, da vet man at det er noe fryktelig, fryktelig galt. Når moren din drikker seg dritings så ofte at det blir en del av hverdagen er det helt forferdelig at man blir så vant til det at man ikke reagerer mer. Før drakk hun åpenlyst, men nå skjuler hun flaskene og boksene og drikker i skjul, tror hun jeg er dum? Jeg kjenner jo at det stinker konjakk og whisky over hele huset. Grunnen til at jeg ikke sier noe til pappa er at jeg VET at han komme til å klikke og bli helt rasende, for jeg og søsteren min er det han elsker mest i hele verden. Men han kan ikke stoppe henne helt, pga jobben. Jeg trenger bare å få det ut. Begeret rant nesten over da jeg kom ned på stua og fant ut at hun hadde sovnet i sofaen med whiskyen i hånda, dryppende ned på teppet.
  
  Men jeg klarer ikke gråte, jeg er bare helt nummen, nesten bedøvet, føler ikke noe lenger.

Kommentarer

• Hei,
  
  Det var trist å høre om hvordan du har det hjemme. Håper du kan ta kontakt med en voksen du kan stole på på skolen og fortelle hvordan du har det!
  Du virker så snill med lille søstern din :) Kanskje det hadde vært best om hun bodde hos noen andre til hun ble litt større når du går på skolen?
  Håper det går bra med dere! Og håper ikke du gir opp! Det kommer en dag snart, selv om det virker lenge til som blir mye bedre. Da dere kan flytte på egenhånd :)
  
  Stor klem fra Catrine
• Hei :) Jeg håper du ser dette svaret.
  Jeg hadde samme problem som deg når jeg bodde hjemme, bare at jeg var lillesøsteren. Nå vet jeg ikke hvor gammel din søster er, men jeg vil at du skal vite at det finnes mange håp og muligheter. Jeg visste ikke om det, men om søsteren din er gammel nok kan lege eller skole hjelpe til å søke etter støtte slik at hun kan flytte hjemmefra. Jeg har gått til TUBA, og der fikk jeg mer hjelp enn jeg noensinne har fått, før gikk jeg til vanlige psykologer, men jeg følte aldri at de forstod meg, og de snakket alltid om alt annet. Hos TUBA lyttet de, og jeg hadde noen jeg kunne stole på.
  
  Jeg har våknet midt på natten av at døren vår har stått helt åpen (vi bor på gateplan), min mor lå og sov, dritings, i sofaen, og kattene og hundene våres gikk fritt rundt mens masse stearinlys brant. Jeg hadde flere ganger lyst til å be min far om hjelp, men han stiller ikke opp for meg, og han har rusproblemer selv, så jeg har ikke det valget. Det du eventuellt kan gjøre er å skrive et brev til faren din, eller gå til TUBA og få han med på et møte. Du skal vite at ting kommer til å bli så utrolig mye bedre når du får tid til å bry deg og ta vare på deg selv.
  Min mor gjemmer også drikken sin, og har et lager av sikkert 50 vinflasker gjemt inni et skap på kjøkkenet.
  
  Jeg kjenner meg helt igjen idet du skriver, for i over 1 år var det akkurat som om jeg ikke hadde følelser, jeg følte ingenting, ikke når katten min døde, ikke når oldemoren min døde, jeg var helt blank.
  
  Jeg sluttet på skolen tilslutt, og jeg har ikke fullført videregående. Jeg er nå 22 år , og jeg vet ikke om jeg klarer å fullføre noe skole.
  Vær så snill å få noen til å hjelpe deg, det fortjener du :)
• Forstår hvordan du har det.
  Kansje det er noen nære familiemedlem som du er trygg på og som er åpne for å lytte til/ på deg som du kan høre med?
  Jeg hadde og en mor som drakk hver dag- jeg lukket alt inni meg, satte lokk over alle opplevelser. Det virket jo der og da og i lang tid etter på, helt til kroppen eksploderte i sommer og jeg fikkangst og stress.
  Å det koster jo en ny runde med mye smerter( fungerer da du mestrer og ha kontrollen på den.

FAQ

Her er de oftest stilte spørsmålene.

Finner du ikke det du lurer på så ta kontakt med oss.

• Velg et spørsmål

  • Er jeg anonym her?
  • Må jeg si hvor gammel jeg er?
  • Hvem er det jeg chatter med hos dere?
  • Hva er taushetsplikt?
  • Kan andre lese hva jeg skriver?
  • Er dere psykologer?
  • Hva skjer om jeg forteller om hvordan det EGENTLIG er?
  • Hva er meldeplikt?
  • Kommer barnevernet og tar meg om jeg forteller?
  • Er dere bare her på tirsdager og torsdager?
  • Hvis jeg ikke vil snakke på chatten eller forum, hva gjør jeg da?

• Er jeg anonym her?

  Ja, på BARsnakk er du helt anonym, både på chatten og på forumet. Så lenge du selv ikke forteller hvem du er, kan vi ikke få rede på det.

• Må jeg si hvor gammel jeg er?

  Nei, du kan velge selv hva du vil si, men for å starte samtalen på chatten må du oppgi kjønn og hvilken aldersgruppe du er i – og om du vil ha nickname.

• Hvem er det jeg chatter med hos dere?

  Når du logger på kommer du i kontakt med en av våre frivillige. Du kan se bilde av dem i vinduet som åpner seg – men de kan ikke se hvem du er. Mange av våre frivillige har selv vokst opp i hjem med rusproblemer, og vet derfor mye om hvordan det kan være. De har selvsagt taushetsplikt.

• Hva er taushetsplikt?

  Taushetsplikt betyr at vi ikke har lov å fortelle videre til andre hvem du er, og hva akkurat du har fortalt.

• Kan andre lese hva jeg skriver?

  Nei. Alle samtaler blir arkivert – helt anonymt – slik at vi skal kunne bruke dem for å lære mer og bli enda bedre.

• Er dere psykologer?

  Nei. Vi er vanlige unge voksne og voksne som er her for deg, men som har blitt opplært til å snakke med barn, ungdom og voksne om ting som kan være vanskelige.

• Hva skjer om jeg forteller om hvordan det EGENTLIG er?

  Du kan være helt trygg på at det ikke hender noe skummelt, selv om du forteller oss hvordan du har det. Kanskje kan du føle deg litt bedre etter å ha fått sagt det til noen. Den anonyme chatte-tjenesten er her bare for at du skal ha noen å snakke med. Men hvis du velger å fortelle oss hvem du er, og lever i en situasjon som er farlig for deg, har vi meldeplikt og må si fra til barnevernet så de kan hjelpe deg.

• Hva er meldeplikt?

  Meldeplikt betyr at hvis du er under 18 år og lever i en situasjon som er farlig for deg – og du forteller oss hvem du er – må vi si ifra til barnevernet, så de kan hjelpe deg. Hvis vi i løpet av samtalen føler at vi bør si fra til barnevernet, vil vi alltid snakke med deg om dette FØR vi melder til noen. Dersom det skulle skje at vi melder fra, kan du fortsatt komme til oss for hjelp og støtte.

• Kommer barnevernet og tar meg om jeg forteller?

  Barnevernet kommer KUN hvis vi vet hvem du er(se svaret under Hva er meldeplikt?) Barnevernet har noe som heter undersøkelsesplikt. Det betyr at de MÅ de undersøke saken hvis de får vite at noen gjør deg vondt. Barnevernet har også en tidsfrist, og må undersøke saken før det går for lang tid. Det er viktig at barnevernet har regler som fører til at barn og unge som trenger hjelp får det.

  
  
  

  Det er alltid mange andre ting som prøves ut før man eventuelt må flytte fra hjemmet sitt. På en måte kan vi si at det er det siste som skjer.

• Er dere bare her på tirsdager og torsdager?

  BARsnakk chat er åpen tirsdager og torsdager mellom 16.00 og 19.00. I forumet kan du skrive når som helst på døgnet, alle dager, uansett hvor du er. I tillegg kan du avtale å møte oss på vårt kontor i Oslo, eller en annen plass i Oslo hvor du vil møtes. Det kan for eksempel være en cafe, skolen, fritidsklubben eller en park.

• Hvis jeg ikke vil snakke på chatten eller forum, hva gjør jeg da?

  Om du ønsker å snakke med noen av oss utenom tirsdager og torsdager er det bare å ta kontakt på telefon: 21 23 45 93 eller e-post: post@barweb.no. Da kan du også avtale å møte oss en plass. Vi som jobber her heter Mia og Marius. Vi er snille, lett å prate med, og har også taushetsplikt.