Forum

Har du noen tanker rundt jul?

• alkohol,,
• familie,,
• jul,

• Hei. Jeg jobber i BAR som generalsekretær og nå for tiden er det mye snakk om jul, barn som gruer seg og foreldre som ruser seg for mye i julen. Hvilke opplevelser har du i/fra julen? Hva er det som er bra? Hva er det kanskje som ikke er så bra? Jeg vil mer enn gjerne høre tanker, historier og opplevelser fra flere der ute. Selv husker jeg at julen var litt begge deler. Noen ganger var julen fantastisk, mens andre ganger var det kanskje ikke like bra....
  
  BAR-Marius :-)

Kommentarer

• Hei, da jeg var liten hadde jeg verdens beste faddere. De var veldig glad i meg, og jeg hadde det alltid supert sammen med dem. Begge to lekte og lo masse. Onkel prøvde å være skummel ved å ta tantes nylonstrømpe på hode og "jage" meg rundt på stua. Han var ikke skummel i det hele tatt, for han klarte ikke la være å smile. =) De eneste gangene jeg syntes onkel var litt skummel, var da han ble litt rød på nesen, litt smal i øynene og litt snøvlende. Han smilte fortsatt, men var litt anderledes, så da krøp jeg ikke opp i fanget hans. Det var ikke før jeg var oppi tenårene at jeg skjønte at onkel var alkoholiker.
• Hei, jeg skjønner godt at mange barn gruer seg til jul. Jeg har selv gjort det, og fortsatt med det langt inn i voksen alder, til tross for at jeg ikke lenger bor sammen med min mor som drakk. Jul har for meg vært isolasjon fra omverdenen, hvor jeg har følt meg innestengt. Det er en høytid hvor det ikke er så lett å oppsøke venner, det er jo familiens høytid, og da skal man ikke forstyrre andre. Det skulle alltid være upåtatt hyggelig, uansett. Det å heve stemmen var noe som ihvertfall IKKE skulle skje i julen. Da skal alle være snille og hyggelige med hverandre.
  Samtidig vil jeg tillegge at det er en veldig overfokusering på jul i samfunnet generelt, det begynner allerede i oktober i varehandelen. Det er julebord og juleavslutninger, slik at det brukes mye tid få å fokusere på julen.
  I dag har jeg et uproblematisk forhold til julen, og tar det mer som det kommer.
• Jeg husker jula som trasig da jeg var liten. Pappa og de fulle kameratene hans satt og drakk helt til mamma sa de måtte dra hjem fordi hun skulle vaske til jul. Pappa var da kjempefull og etter å ha vært spydig hele julemiddagen sovnet han på sofaen. Etterhvert rullet han halveis eller helt ned på gulvet og ble liggende der og snorke høylydt, mens lillebroren min, moren min og jeg pakket opp presanger. Mamma latet alltid som hun ikke så det, og jeg husker at det gjorde det ekstra slitsomt med jul. Dette gjentok seg HVER julaften. Husker jeg var letta når juleferien var over, allle ferier egentlig, fordi det var bare en unnskyldning for han til å drikke enda mer.
• 
  Jula for meg......
  
  Jeg grugledet meg til jul. Visste at det ble drikking og krangling men håpte ALLTID at denne julaften skulle det ikke bli bråk. Moren min hadde et anstrengt forhold til mine besteforeldre men vi feiret jul med dem hvert eneste år. Min bestemor hadde som regel tatt seg en tynn en (som de kalte det) før hun kom. Mamma begynte også tidlig på dagen å drikke. Utover ettermiddagen ble det mer og mer annstrengt. Jeg ble mer og mer på vakt,prøvde å megle,passet på hva jeg selv sa og tolket vært ord og ansiktsutrykk for å være klar for hva som kom til å skje. Broren min,onkelen min som er 12 år eldre enn meg og jeg trakk oss så fort som mulig opp på rommet til broren min . Der spilte vi fotballspill,kyrrong osv men vi hørte på musikk å prøvde å overdøve diskusjonene nedenifra.
  
  En julaften begynte onkelen min og bestefaren min å slåss. Bestefaren min var en skremmende fyr som stort sett var sinna og mannsjåvinistisk, Han kalte meg for neket noe jeg trodde var et kjælenavn til jeg var ganske stor. Han likte å klemme hånden til folk så hardt at de skrek av smerte ,da gliste han å syntes det var veldig moro. Han pleide også å klype oss i låret så vi fikk store blåmerker.
  
  Moren min blandet piller og alkohol noe som ikke var noen god kombinasjon. Hun brukte alkohol i perioder for å klare å få ut ting (har hun forklart) Jula var veldig stressende for henne , Kakebaking ,vasking., lage sylte og sursild. Lillejulaften var kjempestressende det var vasking og pynting av treet som stefaren min hadde vært i skogen og stjålet noen dager i forveien. Vi var aldrig ferdig med huset lillejulaften før kl 24. Det var skjefting og stress og krangling med stefaren min. Når moren min var sint gikk glass og inventar veggimellom. Hun kunne også kaste ting på stefaren min. Hun kunne si de grusomste ting,de tingene hun visste såret mest. Hvis jeg hadde vært så dum å betro meg til henne om ting,kunne jeg regne med å få det slengt i ansiktet en annen gang.
  
  Idag som voksen er jeg veldig glad i førjulstiden, Men en lukt ,en sang eller tonefallet i stemmen til noen kan lett få meg i ubalanse. Jeg er ikke særlig glad i selve julaften. Jeg koser meg i jula med familien min(mann og 3 barn) og når minnene dukker opp noe de alltid gjør på denne tiden av året så prøver jeg å tenke på noe annet. De julaftene jeg har mamma på besøk er alltid vanskeligere. Her serveres ikke alkohol men alikevel er jeg på vakt og nervøs,klarer ikke å slappe av å kose meg.
  
  Linda
  
  
• Jeg både gleder og gruer meg til jul.. Da jeg var liten skulle vi alltid late som at vi var en liten lykkelig familie, og alle maskene skulle på.. Spesielt i den tiden før foreldrene mine skilte seg. Pappa drakk ikke noe spesielt mer enn ellers, men det var flere som drakk i lag.. Det ble ofte diskusjoner og uenigheter utpå kvelden, men dette skulle alltid glemmes dagen etter. Det som gjorde jula annerledes enn ellers var at mamma alltid var stressa og sliten. Huset skulle være nyvasket og pyntet, det skulle være nok penger til alle julegavene og vi måtte møte alle familiemedlemmene som egentlig ikke likte hverandre - selv om de prøvde å late som. Men den nærmeste familien har alltid betydd mye for meg, og vi hadde det veldig koselig sammen innimellom alt som skjedde også.
  
  Etter at foreldrene mine ble skilt tenker jeg mye på pappa, spesielt i juletia da alle skal være så påtvunget lykkelige og sammensveiset - det er jo forventet. Jeg prøver alltid å være innom han på juleaften på dagen og dagene etter. Jeg vet han er mye ensom. Derfor er jeg glad han har andre han er hos på akkurat den kvelden Men jeg har lært å planlegge litt når jeg drar dit, ofte ikke så seint på kveldene.. Det er viktig for meg å ta vare på alt det positive jeg kan.
  
  Det er også veldig hyggelig å se den familien som jeg har et forhold til, men jeg reagerer alltid litt når noen drikker for mye og blir ufine utpå kvelden, egentlig uansett hvem det er. Det er nok noe som henger igjen, spesielt i jula...
• Hei, jeg er nå 38 år og opplevde foreldre som ruste seg i julen, mamma sto for det meste, på godt og vondt.
  Ble selv rusavhengig som tenåring og ble lagt inn i 12 trinns program for 3 år siden. Takk til håp og vilje om en rusfri hver dag.
  Er nå selv mamma og forguder sønnen min og vi har det bra, en herlig jul. Tusen takk, takknemlig!!! :0)

FAQ

Her er de oftest stilte spørsmålene.

Finner du ikke det du lurer på så ta kontakt med oss.

• Velg et spørsmål

  • Er jeg anonym her?
  • Må jeg si hvor gammel jeg er?
  • Hvem er det jeg chatter med hos dere?
  • Hva er taushetsplikt?
  • Kan andre lese hva jeg skriver?
  • Er dere psykologer?
  • Hva skjer om jeg forteller om hvordan det EGENTLIG er?
  • Hva er meldeplikt?
  • Kommer barnevernet og tar meg om jeg forteller?
  • Er dere bare her på tirsdager og torsdager?
  • Hvis jeg ikke vil snakke på chatten eller forum, hva gjør jeg da?

• Er jeg anonym her?

  Ja, på BARsnakk er du helt anonym, både på chatten og på forumet. Så lenge du selv ikke forteller hvem du er, kan vi ikke få rede på det.

• Må jeg si hvor gammel jeg er?

  Nei, du kan velge selv hva du vil si, men for å starte samtalen på chatten må du oppgi kjønn og hvilken aldersgruppe du er i – og om du vil ha nickname.

• Hvem er det jeg chatter med hos dere?

  Når du logger på kommer du i kontakt med en av våre frivillige. Du kan se bilde av dem i vinduet som åpner seg – men de kan ikke se hvem du er. Mange av våre frivillige har selv vokst opp i hjem med rusproblemer, og vet derfor mye om hvordan det kan være. De har selvsagt taushetsplikt.

• Hva er taushetsplikt?

  Taushetsplikt betyr at vi ikke har lov å fortelle videre til andre hvem du er, og hva akkurat du har fortalt.

• Kan andre lese hva jeg skriver?

  Nei. Alle samtaler blir arkivert – helt anonymt – slik at vi skal kunne bruke dem for å lære mer og bli enda bedre.

• Er dere psykologer?

  Nei. Vi er vanlige unge voksne og voksne som er her for deg, men som har blitt opplært til å snakke med barn, ungdom og voksne om ting som kan være vanskelige.

• Hva skjer om jeg forteller om hvordan det EGENTLIG er?

  Du kan være helt trygg på at det ikke hender noe skummelt, selv om du forteller oss hvordan du har det. Kanskje kan du føle deg litt bedre etter å ha fått sagt det til noen. Den anonyme chatte-tjenesten er her bare for at du skal ha noen å snakke med. Men hvis du velger å fortelle oss hvem du er, og lever i en situasjon som er farlig for deg, har vi meldeplikt og må si fra til barnevernet så de kan hjelpe deg.

• Hva er meldeplikt?

  Meldeplikt betyr at hvis du er under 18 år og lever i en situasjon som er farlig for deg – og du forteller oss hvem du er – må vi si ifra til barnevernet, så de kan hjelpe deg. Hvis vi i løpet av samtalen føler at vi bør si fra til barnevernet, vil vi alltid snakke med deg om dette FØR vi melder til noen. Dersom det skulle skje at vi melder fra, kan du fortsatt komme til oss for hjelp og støtte.

• Kommer barnevernet og tar meg om jeg forteller?

  Barnevernet kommer KUN hvis vi vet hvem du er(se svaret under Hva er meldeplikt?) Barnevernet har noe som heter undersøkelsesplikt. Det betyr at de MÅ de undersøke saken hvis de får vite at noen gjør deg vondt. Barnevernet har også en tidsfrist, og må undersøke saken før det går for lang tid. Det er viktig at barnevernet har regler som fører til at barn og unge som trenger hjelp får det.

  
  
  

  Det er alltid mange andre ting som prøves ut før man eventuelt må flytte fra hjemmet sitt. På en måte kan vi si at det er det siste som skjer.

• Er dere bare her på tirsdager og torsdager?

  BARsnakk chat er åpen tirsdager og torsdager mellom 16.00 og 19.00. I forumet kan du skrive når som helst på døgnet, alle dager, uansett hvor du er. I tillegg kan du avtale å møte oss på vårt kontor i Oslo, eller en annen plass i Oslo hvor du vil møtes. Det kan for eksempel være en cafe, skolen, fritidsklubben eller en park.

• Hvis jeg ikke vil snakke på chatten eller forum, hva gjør jeg da?

  Om du ønsker å snakke med noen av oss utenom tirsdager og torsdager er det bare å ta kontakt på telefon: 21 23 45 93 eller e-post: post@barweb.no. Da kan du også avtale å møte oss en plass. Vi som jobber her heter Mia og Marius. Vi er snille, lett å prate med, og har også taushetsplikt.