Forum

Lærerrollen

• skill,
• tagger,,
• inn,
• Skriv,
• med,
• komma.,

• Hei. Jeg utdanner meg til å bli lærer i 5.-10. klasse, og jeg har allerede vært ute i praksis og prøvd meg som lærer. Jeg er selv barn av en alkoholiker, og vet at skolen kan være veldig vanskelig av og til, for barn som opplever at det er vanskelig hjemme.
  
  Mine lærere, både på barne- og ungdomsskolen, viste ingenting om at det var vanskelig hjemme. Jeg var en typisk "snill" unge, som gjorde alle leksene og satt pent og stille, selv om tankene i hodet surret rundt. I ettertid tror jeg noen av lærerne måtte ha sett at noe var galt, men ingen ville eller turte å se. Samtidig vet jeg at det kan være veldig vanskelig for folk å vite hva de skal gjøre. Jeg sa jo ingenting selv heller! Som framtidig lærer er jeg veldig opptatt av å se de barna og ungdommene som ikke har det bra hjemme. Når jeg er ute i praksis, kjenner jeg igjen mange av de kjennetegnene jeg selv hadde når det var ekstra vanskelig hjemme. Det kan for eksempel være at jeg kommer for sent, at jeg lett ble distrahert og ikke klarte å følge med i timen, at jeg kunne bli fort sint eller lei meg osv.
  
  Jeg vil veldig gjerne høre litt hva dere synes lærere og andre i skolen skal gjøre for de som har det vanskelig hjemme? Hvis noen har gode forslag, gode eller dårlige opplevelser eller tanker rundt det, hadde det vært veldig fint å høre! Kanskje har noen andre måter å "reagere" i klassen på enn meg og. Som lærer er det viktig å se alle elevene, og da hadde det vært fint å få litt hjelp av dere!
  
  IdaM

Kommentarer

• Ok, her er noen ting. De som mobber er veldig ofte de som blir utsatt eller har vært utsatt for noe i hjemmet, grunnen til dette kan jeg ikke spesifisere i og med at det er forskjellig fra person til person og med tanke på miljøene på skolen. Mye forstyrringer og usedvanlig atferd er også en av tingene. De som er veldig mye alene eller har et dårlig rykte er også et av tilfellene.
  
  Gutt 14
• Det viktigste vil jeg si, ut fra egen erfaring både som lærer (19 års annsenitet), og egenerfaring med oppvekst i familie med rus, er å være en tydelig voksenperson. Sette grenser, ikke behandle vedkommende på en annerledes måte - da vil de jo bli annerledes! Det viktigste du kan gjøre er å "se". Selvfølgelig kan du ta hensyn, men de andre elevene vil oppdage forskjellsbehandling relativt raskt, og jeg antar at du ikke ønsker det for eleven. For meg har det vært viktig å jobbe med meg selv, slik at jeg ikke overfører mine egne følelser på barnet ut fra mine egne behov.
• Jeg har en god opplevelse å dele:
  Jeg hadde en eldre dame som kontaktlærer hele ungdomsskolen som merka at noe ikke var helt riktig hjemme. Vi hadde det sånn at vi hadde elevsamtaler med læreren vertfall en gang i halvåret. Hun spurte hver gang, etter å ha gått igjennom alt det vanlige, om jeg hadde noe mer på hjertet jeg ønsket å dele og hun fortalte meg at hun hadde taushetsplikt. Hun presset meg ikke til å dele noe om jeg ikke ønsket det og behandlet meg heller ikke anderledes. Jeg ville ikke bli behandlet anderledes. etterhvert åpnet jeg meg til henne og det var godt å få forklart hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde og hadde de utfordringene jeg hadde (komme for seint, ikke klare å følge med i timen eller levere i tide f.eks).
  Det som var ekstra godt var at ho ikke behandla meg anderledes etter dette. Jeg var fortsatt en elev, hun hadde fortsatt krav til arbeidet mitt og jeg fikk fortsatt anmerkninger for å komme for seint. Men, hun visste grunnen til at jeg ikke alltid fikk det til.
  Jeg syns det er fantastisk at du vil være en som ser barna som har det vanskelig. Det trenger vi alle som er barn av rudmisbrukere. Takk.

FAQ

Her er de oftest stilte spørsmålene.

Finner du ikke det du lurer på så ta kontakt med oss.

• Velg et spørsmål

  • Er jeg anonym her?
  • Må jeg si hvor gammel jeg er?
  • Hvem er det jeg chatter med hos dere?
  • Hva er taushetsplikt?
  • Kan andre lese hva jeg skriver?
  • Er dere psykologer?
  • Hva skjer om jeg forteller om hvordan det EGENTLIG er?
  • Hva er meldeplikt?
  • Kommer barnevernet og tar meg om jeg forteller?
  • Er dere bare her på tirsdager og torsdager?
  • Hvis jeg ikke vil snakke på chatten eller forum, hva gjør jeg da?

• Er jeg anonym her?

  Ja, på BARsnakk er du helt anonym, både på chatten og på forumet. Så lenge du selv ikke forteller hvem du er, kan vi ikke få rede på det.

• Må jeg si hvor gammel jeg er?

  Nei, du kan velge selv hva du vil si, men for å starte samtalen på chatten må du oppgi kjønn og hvilken aldersgruppe du er i – og om du vil ha nickname.

• Hvem er det jeg chatter med hos dere?

  Når du logger på kommer du i kontakt med en av våre frivillige. Du kan se bilde av dem i vinduet som åpner seg – men de kan ikke se hvem du er. Mange av våre frivillige har selv vokst opp i hjem med rusproblemer, og vet derfor mye om hvordan det kan være. De har selvsagt taushetsplikt.

• Hva er taushetsplikt?

  Taushetsplikt betyr at vi ikke har lov å fortelle videre til andre hvem du er, og hva akkurat du har fortalt.

• Kan andre lese hva jeg skriver?

  Nei. Alle samtaler blir arkivert – helt anonymt – slik at vi skal kunne bruke dem for å lære mer og bli enda bedre.

• Er dere psykologer?

  Nei. Vi er vanlige unge voksne og voksne som er her for deg, men som har blitt opplært til å snakke med barn, ungdom og voksne om ting som kan være vanskelige.

• Hva skjer om jeg forteller om hvordan det EGENTLIG er?

  Du kan være helt trygg på at det ikke hender noe skummelt, selv om du forteller oss hvordan du har det. Kanskje kan du føle deg litt bedre etter å ha fått sagt det til noen. Den anonyme chatte-tjenesten er her bare for at du skal ha noen å snakke med. Men hvis du velger å fortelle oss hvem du er, og lever i en situasjon som er farlig for deg, har vi meldeplikt og må si fra til barnevernet så de kan hjelpe deg.

• Hva er meldeplikt?

  Meldeplikt betyr at hvis du er under 18 år og lever i en situasjon som er farlig for deg – og du forteller oss hvem du er – må vi si ifra til barnevernet, så de kan hjelpe deg. Hvis vi i løpet av samtalen føler at vi bør si fra til barnevernet, vil vi alltid snakke med deg om dette FØR vi melder til noen. Dersom det skulle skje at vi melder fra, kan du fortsatt komme til oss for hjelp og støtte.

• Kommer barnevernet og tar meg om jeg forteller?

  Barnevernet kommer KUN hvis vi vet hvem du er(se svaret under Hva er meldeplikt?) Barnevernet har noe som heter undersøkelsesplikt. Det betyr at de MÅ de undersøke saken hvis de får vite at noen gjør deg vondt. Barnevernet har også en tidsfrist, og må undersøke saken før det går for lang tid. Det er viktig at barnevernet har regler som fører til at barn og unge som trenger hjelp får det.

  
  
  

  Det er alltid mange andre ting som prøves ut før man eventuelt må flytte fra hjemmet sitt. På en måte kan vi si at det er det siste som skjer.

• Er dere bare her på tirsdager og torsdager?

  BARsnakk chat er åpen tirsdager og torsdager mellom 16.00 og 19.00. I forumet kan du skrive når som helst på døgnet, alle dager, uansett hvor du er. I tillegg kan du avtale å møte oss på vårt kontor i Oslo, eller en annen plass i Oslo hvor du vil møtes. Det kan for eksempel være en cafe, skolen, fritidsklubben eller en park.

• Hvis jeg ikke vil snakke på chatten eller forum, hva gjør jeg da?

  Om du ønsker å snakke med noen av oss utenom tirsdager og torsdager er det bare å ta kontakt på telefon: 21 23 45 93 eller e-post: post@barweb.no. Da kan du også avtale å møte oss en plass. Vi som jobber her heter Mia og Marius. Vi er snille, lett å prate med, og har også taushetsplikt.